Høring om forskrift til den nye offentleglova

Frist for uttalelser er 1. november. Siterer Håkon W. Lie:

Høringsnotatet viser til et EU-direktiv, det er trolig INSPIRE, http://publicgeodata.org har mer informasjon om det.

Fra høringsnotatet: c. I den grad offentlege verksemder vert drivne på forretningsmessig basis, eller heilt eller delvis skal vere sjølvfinansierande, kan ein rekne ei rimeleg avkastning av investeringar, i tråd med EU-direktivet.”

og Vidare foreslår departementet at det kan krevjast betaling for eigedomsinformasjon, kart og kartdata frå Norsk Eigedomsinformasjon AS og frå Statens kartverk. Den førstnemnde verksemda skal drivast på forretningsmessig basis, og den andre skal heilt eller delvis vere sjølvfinansierande, jf. prisingsprinsipp c.

Kan man kalle noe som er 95% skattefinansiert for selvfinansierende?

Peter Weiss (US Dept of Commerce) uttaler i en rapport ( http://www.primet.org/documents/weiss%20-%20borders%20in%20cyberspace.htm )"In the US, open and unrestricted access to public sector information has resulted in the rapid growth of information intensive industries particularly in the geographic information and environmental services sectors." Det er lett å tenke seg at fremvekst av nye bedrifter vil føre til en samfunnsøkonomisk langt mer lønnsom utnyttelse av offentlige data.

Referanser

Ideer til innspillet

Utkast til høringsuttalelse

Vi ser av forslag til ny offentlighetslov[1] at dagens system med prising og salg av digitale kartdata skal fortsette. Vi i NUUG tror at de samfunnsøkonomiske konsekvensene av et frislipp av kartdata vil være såpass store at dagens prisingspolitikk ikke bør fortsette.

Kombinasjon av ulike offentlige og private datasett gir nye muligheter for produkter og applikasjoner. Det offentlige har til en viss grad begynt med dette, der man f.eks kan kombinere metereologiske data og sjøkart, men dette er kun tilgjengelig på web, og det er ikke mulig å ta med seg ut i båten. Man kan heller ikke inkludere egne datasett i disse.

Gratis og fri programvare og applikasjoner en trend i tiden, i Norwegian Unix User Group har vi opplevd at gratissystemer som Linux til en stor grad har tatt over hele Unix-markedet. Internett domineres også av tjenester som til en stor del er gratis, eventuelt reklamefinansiert. Gjennom et frislipp av kartdata blir terskelen betydelig lavere for bruk, hvermannsen vil oppleve et økt tilbud av applikasjoner, både kvantitativt og kvalitativt.

Høy pris på kartdata medfører imidlertid en høy terskel or å utvikle kartsystemer. Det er i dag vanskelig for mindre aktører å komme inn i markedet, og markedet preges av få aktører og lavt tilbud. Aktørene vil heller ikke prioritere marginale nisjer, Røde Kors klager blandt annet over dette[2].

Med en prisingspolitikk vil mye ressurser brukes på å utvikle bruksbegrensninger - eksempelvis krever sjøkartdata i Norge spesielt godkjente lesere. Rocknes hadde tilgang på oppdaterte kartdata, men med den kartplotteren de hadde ombord var de nødt til å bruke britiske kartdata. Slik vi ser det, hadde Rocknes-forliket trolig kunne vært unngått med fri tilgang til kartdata.[3]

  1. http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2007/Horing---forskrift-til-den-nye-offentleg/-2.html?id=479724

  2. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_ostafjells/buskerud/4718651.html

  3. http://www.stortinget.no/dok15/2003/dw-200304-521.html