Differences between revisions 29 and 30
Revision 29 as of 2007-10-31 15:31:53
Size: 6991
Comment: Finpuss.
Revision 30 as of 2007-10-31 16:59:01
Size: 7063
Comment: Lenk til hiofs uttalelse.
Deletions are marked like this. Additions are marked like this.
Line 51: Line 51:
 * http://www.it.hiof.no/~haraldh/pub/offentlighetsloven_uttalelse.pdf

Høring om forskrift til den nye offentleglova

Høringsuttalelsen skal sendes til postmottak@jd.dep.no.

Merkes med ref 200705911 EO MHG/bj ?

Frist for uttalelser er 1. november. Siterer Håkon W. Lie:

Høringsnotatet viser til et EU-direktiv, det er trolig INSPIRE, http://publicgeodata.org har mer informasjon om det.

Fra høringsnotatet: c. I den grad offentlege verksemder vert drivne på forretningsmessig basis, eller heilt eller delvis skal vere sjølvfinansierande, kan ein rekne ei rimeleg avkastning av investeringar, i tråd med EU-direktivet.”

og Vidare foreslår departementet at det kan krevjast betaling for eigedomsinformasjon, kart og kartdata frå Norsk Eigedomsinformasjon AS og frå Statens kartverk. Den førstnemnde verksemda skal drivast på forretningsmessig basis, og den andre skal heilt eller delvis vere sjølvfinansierande, jf. prisingsprinsipp c.

Kan man kalle noe som er 95% skattefinansiert for selvfinansierende?

Peter Weiss (US Dept of Commerce) uttaler i en rapport ( http://www.primet.org/documents/weiss%20-%20borders%20in%20cyberspace.htm )"In the US, open and unrestricted access to public sector information has resulted in the rapid growth of information intensive industries particularly in the geographic information and environmental services sectors." Det er lett å tenke seg at fremvekst av nye bedrifter vil føre til en samfunnsøkonomisk langt mer lønnsom utnyttelse av offentlige data.

Referanser

Utkast til høringsuttalelse

NUUG takker for muligheten til å kommentere Justis- og politidepartementet arbeid med ny forskrift for offentlighetsloven[1]. Denne uttalelsen er ført i pennen av Tobias Brox, med innspill fra Knut Arne Bjørndal, Magne Mæhre og NUUGs leder Petter Reinholdtsen.

Vi ser av forslag at departementet ønsker at dagens system med prising og salg av digitale kartdata skal fortsette. Vi i NUUG tror at de samfunnsøkonomiske konsekvensene av et frislipp av kartdata vil være veldig mye større enn statens inntekter på kartsalg, og at dagens prisingspolitikk derfor ikke bør fortsette.

Kombinasjon av ulike offentlige og private datasett gir nye muligheter for produkter og applikasjoner. Det offentlige har til en viss grad begynt med dette, der man f.eks. kan kombinere metereologiske data og sjøkart, men dette er kun tilgjengelig på web og det er ikke mulig å ta med seg ut i båten. Man kan heller ikke inkludere egne datasett i disse.

Fri programvare og åpne nett-tjenester er en trend i tiden, i Norwegian Unix User Group har vi opplevd at fri programvare som Linux til en stor grad har tatt over hele Unix-markedet. Internett domineres også av fritt tilgjengelige tjenester. Utvikling av fri programvare og fritt tilgjengelige nett-tjenester hindres effektivt så lenge datagrunnlaget ikke er fritt. Gjennom et frislipp av kartdata blir mulighetene for nye programmer og tjenester mye større, og vi tror hvermannsen vil oppleve et økt tilbud av applikasjoner, både kvantitativt og kvalitativt.

Høy pris og mange bruksbegrensninger på kartdata medfører imidlertid en høy terskel for å utvikle kartsystemer. Det er i dag vanskelig for mindre aktører å komme inn i markedet, og markedet preges av få aktører og lavt tilbud. Aktørene vil heller ikke prioritere marginale nisjer, blant annet har Røde Kors hatt problemer med dette[2].

Med en prisingspolitikk vil mye ressurser brukes på å utvikle bruksbegrensninger - eksempelvis krever sjøkartdata i Norge spesielt godkjente lesere. Rocknes hadde tilgang på oppdaterte kartdata, men med den kartplotteren de hadde ombord var de nødt til å bruke britiske kartdata. Vi ser ikke bort fra at Rocknes-forliset trolig hadde vært unngått med fri tilgang til kartdata.[3]

Med dagens situasjon blir også mye ressurser lagt ned i å lage konkurrerende tjenester. OpenStreetMap-prosjektet er helt fritt og basert på frivillig innsats, a la Wikipedia. OpenStreetMap har kommet et langt stykke med å kartlegge verden. Det er i dag over 16 tusen bidragsytere i OpenStreetMap-prosjektet. De fleste gatene i Oslo er allerede lagt inn[4].

Google leverer også mange karttjenester, og de har i dag veldig god dekning, særlig i USA hvor de har fri tilgang til kartmateriale vedlikeholdt av det offentlige, men også f.eks. i Bergen hvor de har fått mye flyfotodata fra Bergen Kommune. Selv om Googles kartdata ikke er fritt tilgjengelig har man i dag mange muligheter til å integrere egne datasett og produkter mot Google Maps og Google Earth. Eksempelvis kan værdata lastes inn i Google Earth[5], og Google Maps kan til en viss grad integreres mot diverse webapplikasjoner.

Dersom man gir ut statens kartdata uten bruksbegrensninger, vil tjenester som OpenStreetMap og Google Earth bli både bedre og supplert med flere konkurrenter - alternativet, slik vi ser det, er at Statens Kartverk vil gli over til å bli en nisjeleverandør kun ovenfor bransjer som har et særskilt høyt krav til detaljerte kart.

  1. http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2007/Horing---forskrift-til-den-nye-offentleg/-2.html?id=479724

  2. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_ostafjells/buskerud/4718651.html

  3. http://www.stortinget.no/dok15/2003/dw-200304-521.html

  4. http://www.openstreetmap.org/?lat=59.94246&lon=10.93098&zoom=15&layers=0BT

  5. http://www.yr.no/om_yrno/1.2414504

uttalelser/200710-offentlighetslov (last edited 2015-11-29 21:27:04 by localhost)