Dette er NUUG sin høringsuttalelse om FAD sitt forslag til første versjon av en standardkatalog for offentlig sektor. Vennligst les [:uttalelser/200708-standardkatalog/introduksjon:introduksjonen til høringsuttalelsen] med punkter til vurdering først.

Dette dokumentet er under utarbeidelse. Kommentarer kan sendes til aktive at nuug dot no.

Høringsuttalelse fra Norwegian UNIX User Group om Standardiseringsrådets forslag til første versjon av referansekatalog for obligatoriske og anbefalte standarder i offentlig sektor

Innledning

Referansekatalog fra Standardiseringsrådet

4. mai i år ble Standardiseringsrådets første versjon av referansekatalog for obligatoriske og anbefalte standarder i offentlig sektor lagt frem. I brev fra FAD datert 11. mai bes det om høringsuttalelser til nevnte katalog.

Om Norwegian UNIX User Group

Norwegian UNIX User Group (NUUG) er en ikke-kommersiell forening for profesjonelle databrukere, programvareutviklere og driftspersonell. Foreningen har fokus på åpne standarder, fri programvare og UNIX-lignende operativsystemer. Foreningen ble dannet i juni 1984, da med formål å stimulere til økt interesse og bruk av UNIX, samt å skape gode vilkår for utveksling av informasjon og erfaring mellom brukere. NUUG er tilknyttet USENIX som en nasjonal gruppe. I tillegg fungerer NUUG som kontaktorgan mot andre internasjonale grupper og organisasjoner med tilsvarende interesseområder.

Hva er en åpen standard?

Standardiseringsrådet skriver (side 8) at; "En åpen standard kjennetegnes ved at den er anerkjent og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell organisasjon, og det løpende utviklingsarbeidet foregår på basis av beslutningsprosesser som er åpne for alle interesserte parter. Standarden er publisert og dokumentasjonen er tilgjengelig, enten gratis eller til en ubetydelig avgift. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og bruke standarden gratis eller for en ubetydelig avgift. Den intellektuelle rettighet knyttet til standarden (f.eks. patenter) er gjort ugjenkallelig tilgjengelig uten royalty. Det er ingen forbehold om gjenbruk av standarden."

Standardiseringsrådet har med dette valgt EU sin definisjon av en åpen standard (European Interoperability Framework, <URL:http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529> side 9). Denne definisjonen er nærmest skreddersydd for å beskrive ISO standarder.

NUUG er også kjent med andre definisjoner av åpne standarder, bl.a. fra vår søsterorganisasjon i Danmark, DKUUG (<URL:http://www.aaben-standard.dk/>). Denne sier at;

En åben standard opfylder følgende krav:

1. Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt tilgængelig.
2. Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske begrænsninger på implementation og anvendelse.
3. Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt "standardiseringsorganisation") via en åben proces.

NUUG omtalte begge definisjoner i en pressemelding sendt ut 28. juni 2005 (<URL:http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt>) som ble trykket av bl.a. Digi.no (<URL:http://www.digi.no/php/art.php?id=218221>). Med pressemeldingen ønsket NUUG å sette fokus på at det manglet en norsk definisjon av hva en åpen standard var. Vi registrer derfor med glede at Standardiseringsrådet, ved å velge EU definisjonen, har tatt et skritt i retning av å innføre denne som den norske versjonen.

Samtidig er det viktig å peke på den åpenbare forskjellen mellom de to ovennevnte definisjoner; pris. Spesielt vil dette være viktig for utviklere av fri programvare så lenge "en ubetydelig avgift" ikke er definert. "En ubetydelig avgift" er noe helt annet for privatpersoner som bidrar med sin egen tid og kompetanse til utvikling av fri programvare enn det er for et større selskap som skal bruke standarden i sine produkter.

I oversikten over tekniske standarder brukt i utenlandsk forvaltning (side 24 og utover) refererer Standardiseringsrådet til flere standarder som vedlikeholdes av IETF (The Internet Engineering Task Force). I den sammenheng bør det nevnes at IETF, i RFC-2026/BCP-9 (<URL:ftp://ftp.rfc-editor.org/in-notes/bcp/bcp9.txt>) som omhandler standardiseringsprosessen i IETF, bl.a. skriver følgende (1.1 Internet Standards, siste avsnitt); "In general, an Internet Standard is a specification that is stable and well-understood, is technically competent, has multiple, independent, and interoperable implementations with substantial operational experience, enjoys significant public support, and is recognizably useful in some or all parts of the Internet."

NUUG ønsker å sette fokus på at IETF med dette krever minst to uavhengige implementasjoner av et standardforslag før det kan anses som en standard. Med dette har IETF sikret seg at minst to uavhengige parter har forstått standardforslaget og har klart å implementere dette på en måte som gjør at implementasjonene kan samhandle. Dette borger for at standarden er forståelig, komplett spesifisert og tilgjengelig.

Dokumentformater

Referansekatalogen fra Standardiseringsrådet utpeker to dokumentformater for publisering av offentlige dokumenter på vevsider: PDF 1.4 eller nyere eller PDF/A (ISO 19005) for ferdigstilte dokumenter og ODF (ISO/IEC 26300) for dokumenter beregnet for videre behandling.

OpenDocument Format (ODF)

Standardiseringsrådet lanserer ODF som obligatorisk standard for offentlige dokumenter beregnet for videre behandling som publiseres på vevsider. NUUG mener at Standardiseringsrådet her har funnet frem til det foreløpig eneste standardiserte formatet for elektroniske dokumenter som følger rådets egne krav til en åpen standard. Videre har Standardiseringsrådet god oversikt over konsekvensene ved å innføre ODF som obligatorisk format, spesielt for aktører som i dag benytter Microsoft Office.

ODF er en relativ ny standard og det kan således hende at formatet enda ikke dekker alle behov, slik Standardiseringsrådet også påpeker i sine kommentarer om konvertering fra andre formater, spesifikt fra avanserte Microsoft Office dokumenter eller regneark (side 12). Standarden vil etterhvert utkomme i nyere versjoner som forhåpentligvis vil dekke de innmeldte behov.

Standardiseringsrådet peker på OpenOffice.org (side 12) som et kontorstøtte verktøy som benytter ODF. NUUG ønsker å påpeke at det også finnes andre alternativer; KOffice (<URL:http://www.koffice.org/>) og StarOffice (<URL:http://www.sun.com/software/star/staroffice/index.jsp>), førstnevnte fra KDE prosjektet (<URL:http://www.kde.org/>) og sistnevnte fra Sun Microsystems (<URL:http://www.sun.com/>). Slik nevnt ovenfor under "Hva er en åpen standard?" i avsnittene om IETF betyr det at ODF er implementert av minst to uavhengige parter, noe som igjen borger godt for hvor godt spesifisert og tilgjengelig standarden er.

Det er på sin plass å påpeke at Sun Microsystems mener å sitte på patenter knyttet til ODF. Sun har har gjort disse ugjenkallelig tilgjengelige for nåværende og fremtidige versjoner av ODF hvor Sun er med på utviklingen (<URL:http://www.oasis-open.org/committees/office/ipr.php>). Dette er en beheftelse det kan være verdt å merke seg og stille opp mot Standardiseringsrådets krav.

Referansekatalogen nevner også OOXML fra Microsoft og arbeidet med få denne godkjent som en ISO/IEC standard. Standardiseringsrådet foreslår (side 8); "... at denne prosessen følges nøye." og "Norge bør i internasjonalt standardiseringsarbeid søke å medvirke til at ODF og OOXML konvergerer til en felles standard...". NUUG deler dette synet og uttrykte nettopp dette ovenfor ISO/IEC via Standard Norge i sitt innspill til fast-track prosesseringen av OOXML i januar i år (<URL:http://wiki.nuug.no/grupper/standard/200701-ooxml-uttalelse>).